Hva er berettiget interesse?
Etter personvernforordningen (GDPR) kan du bare behandle personopplysninger på ett av seks rettslige grunnlag i artikkel 6 nr. 1. Samtykke er ett av dem. Berettiget interesse, bokstav f, er et annet: behandlingen er lovlig hvis den er nødvendig for formål knyttet til berettigede interesser som den behandlingsansvarlige eller en tredjepart har, med mindre de registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter går foran, særlig når den registrerte er et barn. Offentlige myndigheter kan ikke bruke grunnlaget når de utfører oppgavene sine.
EU-domstolen leser dette som tre vilkår som alle må være oppfylt:
- En berettiget interesse. Interessen må være lovlig, tydelig beskrevet og reell når behandlingen skjer. Den trenger ikke være fastsatt i lov.
- Nødvendighet. Behandlingen må være strengt nødvendig for interessen. Kan det samme målet med rimelighet nås like godt på en mindre inngripende måte, eller med færre opplysninger, er vilkåret ikke oppfylt.
- Interesseavveining. De registrertes interesser og rettigheter må ikke gå foran dine. Hva de med rimelighet kan forvente, hvor omfattende behandlingen er og hvilke konsekvenser den har for dem, veier tungt.
Du må gjøre og dokumentere vurderingen før du starter, fortelle de registrerte hvilken berettiget interesse du bygger på (artikkel 13 nr. 1 bokstav d) og respektere retten deres til å protestere (artikkel 21). Ved direkte markedsføring er den retten ubetinget: protesterer noen, stopper du.
Berettiget interesse er ikke en lettere versjon av samtykke. Personvernrådet (EDPB) skriver at grunnlaget ikke skal velges fordi det virker mindre krevende, og EU-domstolen sier at de andre rettslige grunnlagene enn samtykke skal tolkes snevert.
Gjelder dette i Norge?
Ja. Norge er med i EØS, og gjennom EØS-avtalen gjelder personvernforordningen som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Datatilsynet skriver at norsk rett med den nye ekomloven fra 1. januar 2025 er i samsvar med EU-retten. Dommene fra EU-domstolen og retningslinjene fra EDPB er derfor relevante også for norske nettsteder.
Hvorfor det ikke erstatter samtykke for cookies
To sett med regler gjelder for cookies, og de stiller ulike spørsmål:
| Ekomloven § 3-15 (ePrivacy-direktivet artikkel 5 nr. 3) | Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 | |
|---|---|---|
| Hva regelen dekker | Å lagre eller lese informasjon på enheten: cookies, local storage, piksler, fingerprinting | Behandling av personopplysninger |
| Hva den spør om | Har brukeren samtykket, eller er det strengt nødvendig? | Hvilket av de seks rettslige grunnlagene gjelder? |
| Berettiget interesse? | Nei. De eneste unntakene er overføring av kommunikasjon og det som er strengt nødvendig for en tjeneste brukeren har bedt om | Ja, som ett av de seks grunnlagene |
Cookieregelen kommer først. I Norge står den i ekomloven § 3-15, som trådte i kraft 1. januar 2025: du kan bare lagre eller skaffe deg tilgang til informasjon på enheten til en bruker hvis brukeren er informert og har gitt samtykke etter kravene i personvernforordningen. Andre ledd unntar bare overføring av kommunikasjon og det som er strengt nødvendig for å levere en tjeneste etter brukerens uttrykkelige forespørsel. Det finnes ikke noe unntak for berettiget interesse, og heller ikke noe eget norsk unntak for analyse. Nkom og Datatilsynet deler tilsynet. Mer i Cookieloven i Norge.
Deretter gjelder personvernforordningen for det du gjør med opplysningene. EDPB skriver at når du bruker cookies eller andre sporingsteknologier til markedsføring, vil samtykke sannsynligvis være riktig grunnlag både for å sette og lese dem og for behandlingen som følger, noe som normalt utelukker berettiget interesse. I praksis: trenger du samtykke for cookien, bygger du også sporingen bak den på samtykke.
Regelen avhenger ikke av hva slags cookie det er. Første- eller tredjepart, satt av et skript eller av en server: det er formålet som teller. Mer i Server-side tracking og samtykke.
Hva EU-domstolen har avgjort
Meta Platforms mot Bundeskartellamt (C-252/21, 4. juli 2023). Meta bygde blant annet på berettiget interesse for personlig tilpasset annonsering basert på data samlet inn på og utenfor Facebook. Domstolen godtok at direkte markedsføring kan være en berettiget interesse, men slo fast at brukere ikke med rimelighet kan forvente at opplysningene deres brukes til personlig tilpasset annonsering uten samtykke, heller ikke når tjenesten er gratis. Deres interesser og rettigheter går foran Metas interesse, så berettiget interesse kan ikke være grunnlaget. Domstolen pekte også på omfanget: potensielt ubegrensede mengder data, som kan gi brukerne en følelse av at privatlivet deres blir kontinuerlig overvåket.
Koninklijke Nederlandse Lawn Tennisbond (C-621/22, 4. oktober 2024). Det nederlandske tennisforbundet ga mot betaling og uten samtykke medlemmenes opplysninger til to sponsorer, en sportsbutikk og en spilltilbyder, til markedsføring. Det nederlandske datatilsynet, som ila forbundet et gebyr, mente at bare interesser som er fastsatt i lov kan være berettigede, og at en rent kommersiell interesse derfor ikke kunne være det. Domstolen var uenig: en interesse trenger ikke være fastsatt i lov, og en kommersiell interesse kan være berettiget så lenge den er lovlig. Men behandlingen må fortsatt være strengt nødvendig, og Domstolen påpekte at det å informere medlemmene på forhånd og spørre om de ville at opplysningene skulle deles, kunne være den minst inngripende veien. I interesseavveiningen veier det tungt hva medlemmene med rimelighet kunne forvente da de meldte seg inn.
Samlet: en kommersiell interesse er ikke utelukket, men ved sporing og målrettet annonsering vipper de registrertes rimelige forventninger som regel vektskålen, og å be om samtykke er den minst inngripende veien.
Hva Personvernrådet (EDPB) sier
I retningslinjer 1/2024 om berettiget interesse (versjon 1.0, vedtatt i oktober 2024 for offentlig høring) anvender EDPB, der de europeiske personvernmyndighetene samarbeider, disse dommene:
- Direkte markedsføring kan være en berettiget interesse (fortalepunkt 47), men ikke automatisk. De tre vilkårene må fortsatt være oppfylt.
- Der cookieregelen krever samtykke for cookies eller annen sporing, vil samtykke sannsynligvis også være riktig grunnlag for behandlingen som følger.
- Inngripende profilering og sporing til markedsføring, for eksempel sporing av personer på tvers av nettsteder, enheter eller tjenester, vil nesten aldri holde i interesseavveiningen.
- Mindre inngripende markedsføring, som å sende den samme katalogen til eksisterende kunder, er lettere å begrunne.
Hvor berettiget interesse passer
Berettiget interesse er et godt grunnlag for behandling som ikke krever samtykke etter cookieregelen, eller som ikke berører enheten til den besøkende i det hele tatt. For eksempel:
- Sikkerhet og svindelforebygging. Fortalepunkt 47 og 49 i personvernforordningen nevner begge. Tenk på bot-deteksjon, rate limiting eller sikkerhetslogger på serveren din, så lenge du bare behandler det som er strengt nødvendig.
- Strengt nødvendige cookies. En sesjonscookie, en handlekurv eller lastbalansering krever ikke samtykke. Behandlingen bak bygger på avtalen med den besøkende eller på berettiget interesse.
- Å huske cookievalget til den besøkende. Det er nødvendig å lagre selve valget for å kunne respektere det.
- Analyse? Ikke i Norge. Noen EU-land, som Nederland og Frankrike, unntar under strenge vilkår analyse som bare gir statistikk for ditt eget nettsted. Norge har ikke noe slikt unntak, så analysecookies krever samtykke, og da bygger du også behandlingen bak dem på samtykke. Se Google Analytics og GDPR.
IAB TCF og brytere for «berettiget interesse»
Bannere som bygger på IAB Transparency & Consent Framework viser ofte en ekstra liste med brytere merket «berettiget interesse», som er slått på fra start. De dekker behandling som annonseteknologileverandører mener ikke krever samtykke.
TCF-reglene (TCF Policies) begrenser hva disse bryterne kan dekke. Å lagre eller få tilgang til informasjon på en enhet (formål 1) og å lage eller bruke profiler for personlig tilpassede annonser eller innhold (formål 3 til 6) kan bare bygge på samtykke. For formål som annonsemåling, publikumsstatistikk eller begrensede data for å velge annonser kan leverandørene velge berettiget interesse; den besøkende kan protestere, og banneret ditt må gi den muligheten.
For alt som leser enheten til den besøkende, krever altså TCF selv samtykke. Om en leverandørs berettigede interesse virkelig oppfyller de tre vilkårene, er noe leverandøren og du som utgiver fortsatt har ansvaret for. I mars 2024 slo EU-domstolen fast at TC-strengen kan være en personopplysning, og at IAB Europe kan være felles behandlingsansvarlig for den. Mer i IAB TCF: hvem trenger det?
Vanlige feil
- «Vi har en berettiget interesse, så vi trenger ikke banner.» Berettiget interesse svarer på spørsmålet i personvernforordningen. Ekomloven § 3-15 krever fortsatt samtykke for alle cookies og sporingsteknologier som ikke er strengt nødvendige.
- Å falle tilbake på berettiget interesse etter et nei. Har en besøkende avvist markedsføring, kan du ikke fortsette å spore hen på et annet grunnlag. Å bytte grunnlag i ettertid undergraver også samtykket du faktisk ba om.
- Brytere for berettiget interesse som er slått på fra start for sporing. Forhåndsavkryssede bokser er ikke samtykke (Planet49, C-673/17), og profilering for annonser kan ikke bygge på berettiget interesse etter TCF-reglene.
- Ingen dokumentert vurdering. Uten en skriftlig vurdering av de tre vilkårene kan du ikke vise at berettiget interesse gjelder.
- Interessen nevnes ikke. Personvernerklæringen din må for hvert formål nevne den berettigede interessen og forklare retten til å protestere. Se Mal for personvernerklæring.
Hva Datatilsynet sier
I veilederen om samtykke til bruk av informasjonskapsler og andre sporingsteknologier (sist endret april 2025) beskriver Datatilsynet forholdet mellom ekomloven og personvernforordningen:
- Ekomloven § 3-15 er en spesialregulering av bruken av informasjonskapsler. Der personvernforordningen har seks alternative rettslige grunnlag, krever ekomloven i praksis samtykke. Ekomloven stiller dermed i praksis strengere krav enn personvernforordningen.
- Den etterfølgende behandlingen av personopplysninger som du har lagret eller skaffet deg tilgang til, reguleres av personvernregelverket. I praksis må du innhente samtykke også til den behandlingen, og andre rettslige grunnlag enn samtykke kan nesten aldri brukes.
- Unntaket er når bruken av informasjonskapslene oppfyller ett av unntakene i § 3-15 andre ledd. Da kan for eksempel berettiget interesse vurderes.
I juni 2025 publiserte Datatilsynet resultatet av sitt første tilsyn med sporingsverktøy på seks norske nettsteder. Alle seks delte personopplysninger om de besøkende med tredjeparter uten rettslig grunnlag, og Datatilsynets hovedråd er at du trenger et gyldig samtykke fra den enkelte hvis du beholder sporingsverktøy. Mer om tilsynet og gebyret i Bøter for cookies.
Kilder
- Lovdata: Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), § 3-15
- Lovdata: Personopplysningsloven § 1
- Personvernforordningen (EU) 2016/679, artikkel 6, 13 og 21 og fortalepunkt 47 og 49
- ePrivacy-direktivet 2002/58/EF (konsolidert), artikkel 5 nr. 3
- EU-domstolen: sak C-252/21, Meta Platforms mot Bundeskartellamt (4. juli 2023)
- EU-domstolen: sak C-621/22, Koninklijke Nederlandse Lawn Tennisbond (4. oktober 2024)
- EU-domstolen: sak C-673/17, Planet49 (1. oktober 2019)
- EU-domstolen: sak C-604/22, IAB Europe (7. mars 2024)
- EDPB: Retningslinjer 1/2024 om behandling av personopplysninger basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav f (versjon 1.0, offentlig høring)
- EDPB: Retningslinjer 2/2023 om det tekniske virkeområdet til artikkel 5 nr. 3 i ePrivacy-direktivet
- IAB Europe: TCF Policies
- Nkom: Informasjonskapsler/cookies
- Datatilsynet: Samtykke til bruk av informasjonskapsler og andre sporingsteknologier (veileder, sist endret 3. april 2025)
- Datatilsynet: Bruk av sporingsverktøy på nettsteder og i apper
- Datatilsynet: Ulovlig deling av personopplysninger gjennom sporingspiksler hos seks nettsteder (12. juni 2025)